(Denne lampa har overhode ikke noe med saken å gjøre – men DU så flott den er! Om jeg så må si det selv, i all ydmykhet…)
Saken er at jeg fikk nettopp tildelt en ekstra time! Jeg kikket på klokka, slo fast at den hadde bikket 22, tenkte ok – tiden flyr hinsides fort og det er ikke mye en får ut av kvelden – satte meg ned – klokka på pcen var 21… Som tidligere nevnt kommer jeg ikke overens med begrepet tid, og føler stort sett at timer blir tatt FRA meg, men nå fikk jeg altså en, og den burde brukes til noe vettugt.
Men det svir noe så hinsides i øya, så jeg greier ikke tenke. Jeg kom hjem fra trening halv 8 – stemmer, jeg har endelig hekta meg på treningsbølgen igjen – og fikk så alvorlig lyst på en pakke med fiskesaus (Lofoten) som lå i tørrvareskuffen. En time senere kunne jeg konstantere at sausen IKKE var det samme uten melk, og at laks i stekepanne ikke skal forlates på høy varme over lengre tid, da sterktluktende røyk bres utover i samtlige rom (altså 3) av huset…
Nå er jeg stuck i sofakroken (en asymmetrisk sjeselongdel) og venter på at timen jeg har fått skal forsvinne foran øynene på meg mens jeg prøver å rable ned noe som kan minne om blogging. Jeg kunne sagt så mangt om de siste dagene, men det ville handlet fortrinnsvis om planlegging av bryllup, planlegging av snowboardferie i Alpene, Ligretto- og Billiardturneringer – altså det samme som jeg har blogget om de to siste innleggene – så det ville neppe være noe nytt å melde som kan være av interesse for den gemene hop.
Ellers kan jeg skimte med et stadig økende behov for å ommøblere (det melder seg minst en gang i halvåret, da jeg tidligere år har brukt å helommøblere rommet mitt en gang vinter, en gang sommer). Men jeg prøver å stritte i mot, for slik det er nå er den eneste vettuge fordelingen av møbler og gjenstander på disse grovt regna 45 kvm jeg har til rådighet. Men jeg får så mye ideer fra det nyeste ROM 1-2-3 magasinet mitt!
Kanskje bedre jeg blar i det 300 sider tykke bryllupsmagasinet jeg fikk av min forlover Ida, eller leser meg opp på kjøring i puddersnø… Men akkurat nå frister det mest å bare sove, for imorges drømte jeg så fint, og da klokka ringte og jeg slumra en halvtime med P4s Radiofrokost (fast start på dagen, Victoria Bryde er akkurat sånn en radioprogramleder skal være), så var det sååå nydelig. Og nå som klokka nærmer seg 22, så er det neimen ikke så mye igjen av kvelden heller…
